1. søndag i fastetiden

1 Mos 2,8–9; 3,1–8 Syndefallet

Jak 1,12–16 Gud frister ingen

Matt 4,1–11 Jesus blir fristet

Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten. Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!» Jesus svarte: «Det står skrevet:
Mennesket lever ikke av brød alene,
men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»
Da tok djevelen ham med til den hellige byen, stilte ham ytterst på tempelmuren og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet:
Han skal gi englene sine befaling om deg.
Og:
De skal bære deg på hendene
så du ikke støter foten mot noen stein.»

Men Jesus sa til ham: «Det står også skrevet:
Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»

Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.» Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet:
Herren din Gud skal du tilbe,
og ham alene skal du tjene.»
Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.[1]

Fristelsens søndag kalles denne første søndagen i fastetiden

Denne dagen kalles for fristelsens søndag. Dette er svært tydelig når vi ser på dagens tekster. Adam og Eva falt i synd, det vil si at de lot seg friste til å gjøre det de visste var feil, de handlet mot bedre vitende. Det er på grunn av de første menneskenes feiltrinn at det innen teologien snakkes om arvesynd. Vi fikk de samme egenskapene i oss, i vårt DNA, som våre forfedre. Og fordi vi alle sammen er innelukket i det samme DNA’et er det ingen mennesker som kan erfare hvordan det er å aldri ha handlet mot bedre vitende, for når vi faller for fristelsen føles det først godt, men så innhenter følelsen oss av at vi har tatt feil valg. Vi får dårlig samvittighet, eller får syndenød som vi i kristne kretser snakker om.

For å løse vårt problem med å stadig velge feil, måtte Gud selv vise oss hvordan vi står imot fristelser når de kommer til oss. At det er den treenige Gud som kommer til oss ble tydelig i Jesu dåp, hvor Jesus ble døpt av fetteren sin Johannes og hvor Den hellige ånd kom over Jesus i en form av en due. Da lød også Guds røst, da Faderen sa «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.» I denne dagens tekst er det Jesus som blir fristet, eller kanskje det er bedre å si at det er Guds Sønn som blir testet. I hele det gamle testamentet står det om at Gud tester sitt folk, men her er det en åndskamp mellom de gode og onde kreftene. Matteus kaller fristeren og testeren for djevelen. Det er også interessant å se at både Den hellige ånd, Jesus Guds Sønn og Djevelen står innenfor samme setning. Guds folkets fiende frister og tester Jesus, men han består alle typer tester slik at han ble det eneste eksemplaret av menneskerasen som levde sitt liv uten å verken krenke Guds bud eller sin egen samvittighet. Der hvor Gudsfolket feilet i ørkenen en gang i tiden, der bestod Jesus prøven.

En annen ting er at det stod «40 dager og 40 netter», det betyr for oss hele fastetiden. Og også vi ønsker Gud å lede ut i vår ørken for å testes slik at vi kan foredle oss som mennesker. Dette skjer fordi Gud ønsker å oppdra oss som sine barn.

Gud ønsker å oppdra oss

I Hebreerbrevet i NT står det fra det 12’te kapittel slik: « 4 I kampen mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det kostet blod. 5 Har dere glemt den formaningen som taler til dere som til barn:
Min sønn, forakt det ikke når Herren irettesetter,
mist ikke motet når han refser.

6 For den Herren elsker, viser han til rette,
og han straffer hver sønn han tar seg av.
7 Hold ut og la dere oppdra, for Gud tar seg av dere som sønner. Ja, la meg få se den sønn som faren ikke viser til rette! 8 Hvis dere ikke blir vist til rette som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn. 9 Vi har hatt våre jordiske fedre som oppdro oss, og vi hadde respekt for dem. Har vi ikke mye større grunn til å bøye oss under åndenes Far, så vi kan vinne livet?»

Når Gud oppdrar oss er det for å forme oss slik vi opprinnelig var tiltenkt å være, nemlig slike som elsker alt og alle, ja slik at vi levde slik at vi ikke brøt noen av Guds bud for oss. Så – når vi nå i fastetiden igjen inviteres til å «stramme oss opp» vil vi oppleve dette som en test, en prøvelse. Men hvorfor er fastetiden nødvendig?

Prøvelsens ild styrker oss

Fastetiden er en tid hvor vi, om vi vil, kan utsette oss for prøvelser. Når vi gikk på skolen måtte vi holde ut å gå på skolen, ta imot undervisning og å gjøre lekser. Vi fikk prøver som testet vår kunnskap. Slik er det på en måte med forholdet til Gud også. Vi kaller det faste, fordi vi i en kort periode på 40 dager avstår fra noe slik at vi får testet vår karakterstyrke. Jeg og min familie for eksempel, spiser ikke noe slags kjøtt i fasten og unngår så mye sukker, hvetemel og karbohydrater som mulig. Foruten at det fungerer som en renselse for kroppen, så blir forholdet til Gud også tydeligere – og ved bønn og meditasjon klarner tankene etter hvert. Det gjelder å holde ut slik at vi får gleden av å fullføre og får kjenne på tilfredsstillelsen over fordypet og fornyet åndelig liv. Slik var det i Bibelen også.

Jakob fightet med Gud

Jakob, en av hebreerfolkets stamfedre var en skikkelig luring. Han lurte broren sin på en arv og flyttet til utlandet. Men så etter en tid ville han hjem igjen, men var redd for å møte broren sin igjen. Han visste at han hadde krenket sin bror og vært en luring egentlig. Men kvelden før han skulle treffe sin bror møtte han en mann som han kjempet med hele natten. Og Jakob tenkte at han ikke ville slippe mannen før han hadde blitt velsignet, fått noe fra mannen. Jakob holdt fast og mannen viste seg å være Herren Gud. Jakob stod sin prøve og fikk av Gud et nytt navn, Israel. Deretter ble han forsonet med broren og resten av familien sin. Han holdt ut i kampen til han ble velsignet, det samme inviteres vi i fasten til å gjøre.

«I dag om du hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter»

Denne søndagen som jo er første i fastetiden etter askeonsdag, kalles på latin «Invocavit», som betyr «Han kaller». Gud kaller dere, deg og meg, – i dag – til å gå inn i fasten ved å fokusere mer på ham og å utfordre oss selv på områder av livet vi vet at kan være utfordrende. Vi kan faste fra TV, radio, sosiale medier og usunn mat og drikke – du bestemmer selv, men vi må som kristne høre på og rette oss etter Jesus ord, for han sa «når dere faster» og ikke «om dere faster». La oss sammen gå inn i fastens prøvelsens tid i vår egen ørken, så kan vi feire seieren og gleden påskemorgen.

Gud frister ingen

Men er det slik at Gud frister oss og tester oss i dag? Jakob, Herrens bror, skrev at Gud ikke frister noen eller fristes av noe eller noen. Og Jakob mener tydeligvis at det heller ikke behøves noen djevel for å komme i fristelse. Vi lokkes og dras av våre egne lyster og begjær som kommer opp innenfra, sier han. Akkurat som Jesus også fortalte sine første disipler, og også oss her i dag. Jesus sa at det fra menneskets hjerte, fra vårt indre univers for å si det slik, kommer de onde tankene. Onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd (løgn) og spott (såre, gjøre narr av, håne og krenke andre). Det er klart at ingen av disse tingene kommer fra Gud, men fra oss selv og våre egne lyster og uvaner. I fasten kaller Gud oss til å rense bort slike egenskaper fra oss selv, og dette er både en test og en oppdragelse fra Gud, som er vår felles Gud og Far.

Vårt mål er livets seierskrone (la corona de la victoria de la vida)

La oss i denne fasten utfordre oss selv til å la oss oppdra av vår Himmelske Far, la oss bli styrket sammen i fastens lutring slik at vi sammen kan nå oppstandelsens glede påskemorgen, med vissheten og følelsen av å ha seiret over noe i eget liv. La oss følge Jesus eksempel.

Jeg avslutter med denne lille meditasjonen fra Paul Erik Wirgenes bok:

Meditasjon

«Det var ikke meg, sa Adam

Det var slangen, sa Eva

Skal jeg vokte min bror, sa Kain

Det er folket, sa Pilatus,

vasket sine hender som symbol på uskyld

og korsfestet Menneskesønnen.

Slik er mennesket.

Det er meg, sa Han

og gikk lidelsens vei mot Jerusalem.

Slik er Jesus, slik er Menneskesønnen.»[2]

[1] https://www.bibel.no/Nettbibelen

[2] Wirgenes 2013. s. 108[/av_textblock]