Om Gud er din Far, hvem er din Mor?

«Ingen kan ha Gud som Far som ikke har Kirken til Mor» er det sagt i Kirkens historie.

I dette ligger det noen hemmeligheter. Og jeg kan ikke legge ut alle her, men fokusere på to ting. For det første at vi gjennom dåpen får gaven å bli Guds barn. Gud regner oss som sine barn og for det andre blir del av et fellesskap, fellesskapet av troende, menigheten lokalt der du er, og hele den verdensvide kirke. «Det skjer et under i kirken, større enn verden vet. Barnet får del i Guds rike, svøpt i hans kjærlighet.» synges ofte til dåp. – Gud elsker alle mennesker. Alle merkelapper er borte fra Guds side. Rase, hudfarge, øyenfarge, religion, kjønn, nasjonalitet, alder – alle merkelapper er borte. Gud elsker alle – absolutt alle mennesker, men åpenbart ikke alt vi mennesker gjør. I dagens tekster er det mye klaging. Klaging fra mennesker over at Gud ikke griper inn, at han virker langt borte og tekster om en Gud som uttrykker sorg over at hans barn ikke søker Ham, deres Gud og himmelske Far. Som en ulykkelig kjærlighetshistorie. Kristendom handler ikke om synd, dom død og tråkigheter. Som i historien om gutten og faren som gikk en tur og fikk øye på et par hester. Den hesten der er kristen, sa gutten. Hvordan vet du det, spurte faren. Jo den hesten henger med hodet. Kristendom, eller kristen tro, handler om tro, tillit, glede og kjærlighet. Det handler om forhold, et kjærlighetsforhold mellom Gud og mennesker. Alle forhold er krevende, både mellom foreldre og barn, mellom kjærester, venner og ektepar i mellom. For at forholdet skal vare må det mye innsats til. Det må kommuniseres trygghet og omsorg. Vi må vise hverandre at vi bryr oss om og er glad i den andre. Men så skjer det iblant at forhold går i stykker. Partene kommer bort fra hverandre og man blir ukjente for hverandre. Om ikke kommunikasjonen tas opp igjen og begge parter yter sin innsats, så går forholdet i stykker. Slik tror jeg Jesus følte det denne dagen. Han elsket menneskene så høyt at han gav sitt liv for oss alle. Han kom ikke til verden for å dømme den, han kom for å frelse oss. Han kom for at vi skulle får et godt og lykkelig liv. Han sammenlignet sin kjærlighet til oss med en hønemor. En mor som ømt og kjærlig ville samle oss under sin beskyttelse. I GT brukes også dette bildet av Gud som vil beskytte sitt folk, i salme 91 står det slik: «Den som sitter i skjul hos Den høyeste og finner nattely i skyggen av Den veldige, ² han sier til Herren: «Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!» ³ Han berger deg fra fuglefangerens snare, fra pest som legger øde. ⁴ Under hans vinger kan du søke ly, han dekker deg med sine fjær. Hans trofasthet er skjold og vern. ⁵ Du skal ikke frykte for redsler i natten, for piler som flyr om dagen, ⁶ for pest som farer fram i mørket, for plage som herjer ved middagstid. ⁷ Om tusen faller ved din side, ti tusen ved din høyre hånd, blir du ikke rammet.» Overalt i Bibelen finner vi bildet av en Gud som ser etter sine elskede mennesker. Helt fra begynnelsen var det slik. Etter at Eva og Adam, i Edens hage, hadde valgt å vende seg bort fra Gud gjennom sine handlinger, står det at Gud gikk i hagen og ropte på dem. Og om en Gud som sørger over menneskene når de gjennom sine egne handlinger skader både seg selv og andre. Så står det at Jesus kalte på mennesker for å følge sitt eget eksempel. Om Jesus står det at «han gikk omkring og gjorde godt mot alle mennesker». Han helbredet syke, gav håp til de uten fremtid og håp. Han vekket døde opp. Jesus gråt da vennen Lasarus døde, Jesus gråt da han så Lasarus søstres sorg over sitt tap. Da vekket han Lasarus opp fra de døde. Alle disse kjærlighetens gjerninger viser oss hva troen på Jesus innebærer. Jesus viste oss Guds vilje for oss gjennom sitt liv. Gud er god, han er full av kjærlighet og han vil at alle mennesker skal få erfare hans store omsorg og kjærlighet til oss – han vil oss bare godt. Men slik er jo ikke verden, bare god. Vi måtte få en vei å gå, en måte å leve livene våre på. Gud gav oss evangeliet om Jesus Kristus – verdens frelser. For vi mennesker har en tendens inni oss til å bli både egoistiske og grådige, for å nevne noen mørke egenskaper. Vi har både lyse og mørke sider. Vi har noe i oss som får oss til å velge feil, eller noe som lokker oss til å gjøre mot vår vilje, det som vi vet er riktig. For eksempel det å ikke lyve. Noen ganger er sannheten så vanskelig at vi velger å ikke fortelle sannheten eller bare fortelle deler av den. Vi gjør mange lignende ting. Vi stjeler også noen ganger. Som når vi gjennom vårt eget forbruk bruker opp jordens ressurser på oss selv. Vi tenker ikke langsiktig nok og ikke på kommende generasjoner. Vi stjeler fra våre barns fremtid. Jesus ser oss og hva som vi sliter med, smått og stort. Han skapte Kirken. – Kirken skulle være det stedet hvor alle de som døpes inn i fellesskapet skulle få hjelp, hjelp til å leve et liv som skulle gi trygghet, et sted å få omsorg og varme. Drømmen som Gud har er denne kirkens fellesskap hvor vi alle skulle hjelpe hverandre til å leve gode, lykkelige liv, fylt med fred og glede. Han satte noen i kirken sin til å utføre ulike oppgaver for alle menneskene hans. Apostler (misjonærer og pionerer), profeter (slike som ser med Guds øyne på hva vi driver med), evangelister (som evangeliserer og rekrutterer til menigheten), hyrder (som prester, pastorer og teologer) og lærere (kateketer kalles de i dag). Alle skulle de bruke sine egenskaper de har fått for at menigheten skulle vokse opp og leve sine liv etter Guds rikes standarder.

I Kirken skulle vi få oppleve moderlig omsorg fra våre trossøsken. I kirken skulle vi få lære å ta de gode valgene, lære å gjøre de gode tingene. Vi skulle få lære av ham som er ydmyk og tålmodig av natur, Jesus. Han som vil lede oss til Han som alene er god, for å sitere Jesus.

Dagens tekster minner oss igjen om den store sorgen Gud kjenner på, sorgen over når vi ikke kjenner vår besøkelsestid og når han ser at vi mennesker vender oss bort fra hans veier, veiene hans som fører til fred, som fører til forsoning med Gud og mennesker, til glede i livet og livet etter livet. Jesus avsluttet sin såre klage med å si at han skulle komme igjen – en gang i fremtiden. Gud gir oss ikke opp, han er tålmodig og er rik på tålmodighet og nåde. Han slipper oss ikke og fortsetter å kalle. Han fortsetter å kalle på alle mennesker som bor på jordens alle vakre steder. Uansett hvor du bor.

La Kirken bli din Mor, din trofaste støtte og ledsager i livet. La Kirken veilede deg og støtte deg på veien til himmelen, til vår felles himmelske Far.

Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Ja, kom til oss Jesus og fyll vårt fellesskap i Kirken med din Hellige ånd og kraft. Gjør oss til et omsorgsfullt og varmt fellesskap hvor vi kan erfare din grenseløse og ubetingede kjærlighet. Ja, Gud du er kjærlighet, en kjærlighet som verken krenker oss eller gjemmer på det onde. En kjærlighet som tror alt, håper alt og tåler alt. En kjærlighet til alle mennesker som aldri tar slutt.